Knut Midgaard

Forholdet mellom strategi, etikk og kommunikasjon

Torsdag 19. mars, 14.15 - 16.00,
Sted: Grupperom 7, Georg Sverdrups hus

 

Midgaard belyser i denne forelesningen forholdet mellom strategisk tenkning og strategisk handling på den ene side og etisk tilfredsstillende holdninger og handlinger på den annen. Under hvilke betingelser kan strategisk tenkning føre til handlinger som er problematiske eller forkastelige etisk sett, og under hvilke betingelser kan slik tenkning bidra til holdninger og handlinger som er positive sett fra et etisk ståsted? I sammenheng med disse spørsmålene stilles også to andre spørsmål: Under hvilke betingelser er det en motsetning mellom detå handle strategisk og det å handle kommunikativt? Og under hvilke betingelser kan strategisk fundert handling bidra til holdninger og handlinger som er positive sett fra ønsket om god kommunikasjon? Med utgangspunkt i tradisjonelle betydninger av ”strategi” knyttes diskusjonen særlig til spillteoriens strategibegrep og forutsetningen om at aktørene i sine overveielser tar hensyn til den eller de andre aktørenes mulige overveielser og valg. Diskusjonen knyttes på den annen side til fire nært beslektede etiske prinsipper: ”velferdsprinsippet”, ”troskapsprinsippet”, sannferdighetsprinsippet” og ”åpenhetsprinsippet” (”publisitetsprinsippet”). I sammenheng med dette får også Kants prinsipp om universaliserbarhet en sentral plass. Det legges vekt på skillet mellom ren konflikt og situasjoner med en kombinasjon av motstridende og sammenfallende preferanser. Det skilles også mellom situasjoner hvor aktørene er forpliktet av felles institusjoner, og situasjoner hvor de ikke er det. Likeledes blir spørsmålet om hva god strategisk analyse kan bety for mulighetene for god kommunikasjon diskutert. I forelesningen drøftes blant annet Anatol Rapoports bok ”Strategy and Conscience” (1964) og Jürgen Habermas’ synspunkter på strategisk og kommunikativ handling. Knut Midgaard er professor emeritus ved institutt for Statsvitenskap. Hans faglige kompetanseområder inkluderer politisk teori og idéhistorie - spesielt normativ teori, grunnlagsproblemer og tilnærmingsmåter og implikasjoner av rasjonalitet; bestlutningsteori, spillteori, argumentasjonsteori, debatt-teori, forhandlingsteori, styringsproblemer i spesialiserte institusjoner, især universiteter; demokrati-teori; sikkerhetspolitikk.